Snøen er på retrett her på vestlandet. Men før det begynte å regne i går, snødde det 20 cm med kram snø. Søndagstrimmen for hvermansen var derfor å måke vekk snøen fra innkjørsel og inngangsparti. Det har blitt en tradisjon her på vestlandet at etter snø kommer regn og etter regn kommer frost og det er derfor lurt å kvitte seg med mest mulig snø før påfølgende værtyper kommer.

I dag skulle jeg og eldstemann gå til skolen. Ned fra feltet vi bor i er det fortau, og det er trygt å gå på og jeg som pappa har innlært gutten om at fortauet er veien. Skuffelsen var derfor stor da det viste deg at naboen hadde skuflet all snøen fra gårdsplassen ned på fortauet. Konsekvensen var jo at vi måtte ut i veien for å komme forbi “rasstedet. Jeg tenkte:

Hva er hensikten hans? Kan han ikke se at det er helt på tryne? Skylder han iq? Kan han ikke sette seg inn i andre sin situasjon?

Mens spørsmålene raste gjennom hodet mitt begynte jeg å legge en plan for hvordan jeg kunne markere mitt synspunkt om snøhaugen og om handlingen hans. Jeg kunne gå på døren å fortelle han hvor teit det egentlig var eller jeg kunne skrive innlegg i lokalavisen? Jeg gjorde ingen av delene, men i kveld da det var blitt mørkt, tok jeg kamera og ekstern blitz med meg net til “åstedet” og begynte å knipse løs med bilder. For å virkelig fange interesse fyrte jeg av noe blitzlys mor stuevinduet hans.

Jeg regner med at budskapet ble forstått, men dersom det skulle vise seg at snøhaugen fremdeles ligger der i morgen ettermiddag, så tar jeg med meg spade og flytter haugen til innkjørselen hans! Så det så!

I dag er det en fin dag å snakke om været. Vi har snø som har vært her mer en 24 timer. Blå himmel og bakkebygrend-tilstander i bakken ved siden av huset vårt. Store og små har pendlet frem og tilbake til bakken hele dagen. Noen barn aker hele tiden, mens andre ligger på bakken og spiser snø. Vi voksne får tid til å snakke voksenting, samtidig som vi innimellom slenger ut kommentarer som: “Nå må du være forsiktig!”, “Ikke gå lenge opp, da får du for stor fart!” eller “Veeent! ikke ak enda!” Den overvåkne leser har allerede registrert to ting:

1. Jeg brukte utropstegn bak alle eksemplene
2. Jeg/vi har blitt gammel og mindre tørlige.

For ingen skadet seg i bakken i dag, selv om hoppet var stort og krasjene var mange. Men vi tror kanskje vi er gode foreldre når vi sender ut slike meldinger til våre barn? Eller kanskje det rett og slett er en strategi i tilfelle det går galt? For da kan vi jo si: “Hva var det jeg sa?!”

Jeg vil ikke bli gammel- enda. Derfor tror jeg at nyttårsforsettet mitt blir å leke mer og bekymre meg mindre. Farlig er gøy, sier noen. Delvis enig i det. Vi må tørre for å oppnå noe, sier andre. Helt enig i det.

Men, nok om det. Og mer om været. Her på vestlandet er vi ikke bortskjemt med snø. Onde tunger vil ha det til at vi er bortkjemt med regn. En teori for hvorfor det snør så lite her, kan være at det er så mye hjerterom og varme i de tusen hjem, at snøen smelter før den når bakken. Hvorfor er det snø her nå da? Hmm, denne teorien har selvfølgelig svakheter, så derfor tar jeg en spansk en: Det er snø her fordi dissen på lekeplassen har avspasering. Til uken er den i full drift igjen, men akkurat nå blir dissen avlastet av akebakken.

Jeg tror vi vestlendinger aker mer pr. cm2 enn folk i områder med mer snø. Her gjelder det å få med seg den snøen som falt i år. Dersom du er inne den dagen, kan det i teorien bli ett år til neste gang det er mulig å ake. Og det vil vi ikke- i så fall ikke enda.

Så nå sitter vi inne med røde kinn og kan ha god samvittighet over at vi faktisk fikk med oss vinteren i år også!

På onsdag snødde det veldig. Ikke i forhold til hva de pleier å gjøre andre steder i landet, men heromkring ble det nesten litt for mye av det gode. I løpet av 4 timer snødde det mellom 15 og 20 ccm med snø. Verken mennesker eller planter her på vestlandet er robuste nok til å takle det… (litt generalisert).

Så hekken på bildet sleit. Men heldigvis gikk det ikke mange timene før den igjen kunne stå med rak rygg!