Så er det endelig avklart. Jeg har fått meg ny jobb!
Til nå har jeg jobbet med skole- og barnehagesaker, men i fjor høst ble kommunen omorganisert, noe som førte til at mange av arbeidsoppgavene mine ble flyttet til en annen avdeling. Fra da og frem til i dag har jeg vært ansatt på en avdeling, mens jeg har jobbet mye på en annen avdeling (?).
I går ble avdelingen jeg er ansatt på presentert for ny modell/mandat for organisering av tjenestene. Nå er vel 80% av oppgavene mine flyttet til andre avdelinger, mens jeg fremdeles skal være ansatt på samme avdeling. Som den overvåkne og snartenkte leser allerede har skjønt, innebærer det at jeg skal gjøre nye oppgaver. Ikke alt er på plass enda, men jeg skal blant annet jobbe med brukerundersøkelser, andre kvalitetssystemer og analyse av nøkkeltal.
Jeg kaller det en ny jobb og ser de nye arbeidsoppgavene som både spennende og utfordrende. Litt trist å miste mange av de tingene jeg er gode på, men samtidig gleder jeg meg til å ta fatt på nye “nøtter” og få være med på å utvikle systemer. I tillegg får jeg muligheten til å bli enda bedre kjent med organisasjonen og får treffe og samarbeide med mange nye (hyggelige) personer.
Gratulerer med dagen til meg!
I dag fikk jeg vite at jeg skal være med i to prosjekter i kommunen; Det ene er innføring av ny intranett/internettløsning og det andre er servicetorg/digitalisering av tjenester. Prosjektene følger etter hverandre og vil nok holde på i inntil ett år. Jeg er kanskje over gjennomsnittet interessert i internett og dette passet meg midt i blinken!
Så nå smiler jeg litt (i skjegget jeg ikke har)……
Ha en fin kveld folkens!
Skuffet! Det ordet dekker egentlig min frustrasjon over resultatet av de lokale forhandlingene. Riktig nok hadde jeg søkt om et skikkelig løft, kanskje det til og med var urealistisk. Likeve ble jeg ganske så skuffet da jeg i dag fikk vite at jeg “bare” fikk halvparten av det jeg hadde søkt om. Snufs!! Vel, jeg kan jo egentlig ikke klage, når jeg vet at flere av bloggleserene mine gjerne skulle ha hatt seg jobb i det store og det hele. Likevel mener jeg dette handler om verdsetting og godtgjørelse for den viktige jobben jeg gjør. Selvfølgelig skuer jeg også over til hva andre grupper har i lønn. Og når jeg ikke er på linje med dem, så er det ikke godt nok.
Jeg gjør en god jobb. Det kan jeg med hånden på hjertet skrive (med en hånd). Jeg har ikke fått tilbakmeldinger som tyder på det motsatte. Selvfølgelig er jeg ikke perfekt og har mange ting som jeg kan bli bedre til. Likevel mener jeg at jeg er en som arbeidsgiver bør satse på, fordi jeg er endringsvillig og flink til å samarbeide. Jeg tar også initiativ til nye rutiner og til videreutvikling av eksisterende.
Problemet mitt er at jeg ikke kan streike. Det er to grunner til det; Jeg er motstander av streik som virkemiddel og jeg har ikke råd til å gamble på at en evt. streik ville ført til noe mer i kassen. Økonomien i heimen er allerede forholdsvis presset.
Så hva skal jeg da gjøre? Vel, jeg har en plan, men den skal jeg først fortelle dere dersom jeg lykkes. Time will show!
Livet er ikke langt og derfor er det visst viktig å nyte livets frukter. Det kan være glade dager med venner og familie eller selvrealisering. Men hva gjør en nå man selv føler at man jeg er en frukt på et fat? Og hva gjør man jeg når det er flere som har lyst å nyte frukten “meg”? Jeg har det litt sånn nå.
På jobben er det omorganisert. Vel, de fleste er det, men ikke jeg. Fra det tidspunktet de andre ble omorganisert ble jeg “uorganisert”. Hvor er jeg og hvor skal jeg? Det er ganske sikkert at arbeidsoppgavene mine skal en vei, men så er det en person oppi dette som flere gjerne vil ha.
Jeg håper at min kommunale fremtid snart er avklart. Men som en av partene sa til meg: -”Dersom vi begynner å sloss om deg, får du ta det som et komplement. Ja, og det gjør jeg. Kanskje jeg til og med nyter det. I så fall en liten stund.
Jeg tenker at det faktisk er ganske fint å være en frukt. Men helst ikke en kokosnøtt….
Så er hun på plass. Eller helt på plass er hun ikke. I dag leverte hun kontrakten.
Andreinntrykket er like godt som førsteinntrykket! Og vi snakker fremdeles om faglig sett! Så nå gleder jeg meg til hun begynner en gang ut på våren.
Så nå er vi 1 mann og 7 kvinner på avdelingen min (eller var det 7 kvinner og 1 mann?).
Bedre arbeidsmiljø finner man ikke!
(eller det vet jeg egentlig ikke så mye om, men vi/jeg har det helt topp!)
Jeg skal få meg en ny kollega. Kvinne sådan. Det var nemlig bare kvinner (les damer) blant søkerene. Jeg var så heldig å få være med på “avhøret” av de utkårede.Vel, avhør var då ikke, selv om de nok følte det var som å gå opp til eksamen.
Men dere lurer gjerne på hvorfor det kribler i magen min?
Var noen av dem pene?
Det vet jeg ikke- det var ikke tema.
MEN, ei av damene var bare helt utrolig bra! Det var en sann fornøyelse å være til stede. Hun drev intervjuet fremover og reflekterte på både makro og mikronivå! Sjelden blir jeg satt ut, men denne damen klarte det virkelig.
Så nå kribler det litt i magen. Damen ble selvfølgelig innstilt som nr. 1, men fagforbundene skal få sagt sitt, før sjæfen tar telefonen. Håper det blir ja. Da gleder jeg meg enda mer til å gå på jobb i fremtiden!