Svensken Lars Vilks er i vinden igjen. Nå er 7 personer arrestert for å planlegge å drepe han.

Lars er mest kjent for å ha tegnet profeten Mohammed som en hund. Vilks hevder at islam ikke skal særbehandles i forhold til krenkinger.

Er det et mål å krenke religioner? Finnes det ikke alternativ til krenking dersom man er uenig i noe? Jeg bare spør….

Etter mye om og men, har jeg kjøpt meg et webfotoalbum. Det finnes en hel rekke alternativer å velge i.

Her er mest “åpenbare” alternativene, slik jeg ser det:

Flickr.com

Eget domene

Picasaweb.com

Smugmug.com

Andre alternativer

I tillegg er det alternativer som jeg ikke har prøvd:

1. Zenfolio.com
2. pbase.com

Valgets kval

Behovet mitt er følgende:

• Laste opp bilde og videofiler for styrt visning og som backup.
• Passordbeskytte mapper, samt mulighet for å skjule mapper for søkemotorer.
• Mulighet for å laste ned filene.
• Enkel opplastning, med mulighet for tagging av bildene før og etter opplastning.

Valget falt til slutt på Smugmug. Muligheten for virtuelle album, god tilgangsstyring og flotte muligheter for innbydende presentasjon var viktig for meg. Jeg bruker ACDsee Pro 3.0 til å organisere bildene mine og laster dem rett opp fra programmet til SmugMug. Dette er også mulig fra utforskeren, Lightroom eller Picasa. I tillegg har jeg (dersom jeg betaler for det) mulighet for å laste opp og lagre RAW- og TIFF-filer. Tiden vil vise om jeg velger den løsningen.

Når jeg er fornøyd med organiseringen av bildene mine på Smugmug, vil jeg lage en link derttil.

Vent å se!

(Formateringen ble helt på trynet i denne artikkelen og jeg vet ikke hva det skyldes)

Jeg har det siste året lekt meg litt med Whitebox-prinsippet. For den som ikke kjenner til hva dette er så er det å ta bilder mot en enkel hvit bakgrunn. Dette har en fordel, fordi det er enklere å fotografere og det er enklere å formidle et budskap-uten andre forstyrrende elementer (bakgrunn og forgrunn). En annen fordel; Boksen intensiverer lyset, noe som  gjør at det er lettere å ta bilde av mørkere gjenstander. Whitbox’er fåes kjøpt i alle størrelser og priser og dersom du har skikkelig god råd og har et rom til overs, kan du jo lage en kjempebox!

Jeg ble interessert i whiteboks eller diverse besøk på norske fotoblogger. Jeg søkte litt på nettet etter ideer og fant til slutt en helt enkel oppskrift:

• Stor hvit papp-plate 100x 120 (trenger ikke være så stor, men en så stor plate kan brukes både på store og små gjenstander).
• Reflektor laget av papp kladd med aliminiumsfolie (ca. A3 størrelse)

That’s it.

Jeg gikk til innkjøp av papp og satte i gang. Største utfordringen jeg opplevde var mengden med lys fra blitzen. Jeg har både brukt den innebygde blitzen og en gammel (men god ekstern) blitz. Uten lysmåler , så blir det en del prøving å feiling.

Oppsettet mitt ser sånn ca. slik ut:

Siden jeg ikke har en ekstern blitz med mulighet for fjernstyring eller slave,  har jeg vært nødt til å være litt kreativ med den reflektoren. Jeg har funnet ut at det beste resultatet er dersom jeg holder reflektoren som et tak over det jeg skal fotografere. Dermed faller det lys på begge sider av gjenstanden. For at ikke lyset skal bli for flatt, har jeg valgt å sette opp softboxen slik at naturlig lys fra et vindu kommer inn fra ene siden.

Resultatet kan du se på fotobloggen Unsharp|Mask:

Tipp tipp oldefar Kodak no.2A

Portrait – seeds from Alder

McQueen and his friends

Håper dette også frister andre, for det er kjempegøy!

I går dro jeg til byen for å høre på  høyttalere. Forhistorien for det er at jeg i mine ungdomsår hadde et forholdsvis bra stereoanlegg, men har med årene kvittet meg med mer og mer av komponentene. Begrunnelsen min for det har vært at det har tatt for stor plass i stuen. Det nye som har kommet har vært mindre og billigere enn det jeg hadde. Restultatet ble at verken jeg eller konemor har hørt på musikk det siste året- lyden har rett og slett vært for dårlig.:(

Men nå har jeg fått klar beskjed fra konemor at jeg må kjøpe skikkelige høyttalere, og ikke sånne små. Jeg er selvfølgelig helt enig (hvilken drømmesituasjon for en mann!).

Så i går var det tid for lytterunde. Yndlingsmusiiken var med og “lytteruten” var klar. Første høyttaler ut var System Audio SA1550 hos Soundgarden. Høyttalerene var plassert rett innenfor ingangsdøren og lyden ble desverre deretter- bromlende, preget av stående bølger. Jeg var ganske skuffet over resultatet, siden dette var det samme merket som jeg hadde for en del å siden- og de var jeg kjempefornøyd med…!

Turen gikk videre til Hifiklubben. Målet var å høre på B&W 384 og Dali Ikon 6, men de hadde ikke Ikon’en inne. Jeg satte meg derfor ned å hørte på B&W’ene. Stor lyd, med massevis av detaljer, men det lille  ekstra var liksom ikke der.

Jeg bad derfor om å få høre lillebroren til Ikon 6- Ikon 5. Denne er betydelig mindre enn høyttalerene nevnt tidligere, men har samme hybriddiskant (dome +båndiskant) som Ikon 6. Resultatet? Vel , jeg satt bare å måpet! Kanonbra! Gjerne ikke like mye bass som i B&W’ene, men du hendelse for en klarhet og perspektiv i mellomtone og diskant. Det var nesten som Kari Bremnes stod foran meg! Thumbs up!

Jeg bestemte meg så å gå tilbake til Sondgarden å be om å høre System Audioene på ny. Jeg gikk høffelig frem til kassen og fortalte at jeg hadde vært å hørt på noen andre høyttalere som var veldig bra, men at jeg ikke følte lyttetesten jeg hadde fått hos Soundgarden hadde vært rettferdig mot høyttaleren. Jeg bad om å få høre dem i et lytterom. Svaret jeg fikk tilbake var heller spesielt: Nei, det gikk ikke, fordi høyttalerene var på tilbud og det var slik som de stod der og da som de ble presentert.

Jeg var eneste kunde i butikken og de var to på jobb……..

Observante lesere har sikkert skjønt hvilken høyttaler jeg skal kjøpe….

.. synd for System Audio.

Jeg har (blant annet) lært følgende:

• Vær forsiktig med å kvitte deg med noe du er fornøyd med.
• Jeg liker bedre lyden fra domediskant enn aliminiumsdiskant
• Bånddiskant var utrolig!
• Bass er ikke alt
• Førsteinntrykket er viktig, men ikke avgjørende.
• Dyrest er ikke alltid best
• Service er viktig.
• Hifiklubben har bedre service enn Sounsgarden (i Bergen)

For de som syntes dette var gresk, uintressant eller liknende, så er det helt i orden for meg…..

Lyshornet ligger i Lysefjorden i Os kommune. Ruinene på Lysekloster er et fint startsted for turen og den første biten går på flott gruset skogsvei. Hele veien oppover er det god utsikt mot Lysekloster, Os og Bjørnefjorden. Folk med dårlig tid bruker rundt en halv time opp, mens småbarnsfamilier bruker fra 1 til 2 timer.

Bildet er tatt mot Lysefjorden og Bjørnefjorden. Nærmest ligger Lysøya med Ole Bulls kjente "slott". Lengst bak kimtes Austeveoll.

I dag var det meldt 15 brader og sol, og familien ble med Nissemann sin familie på tur opp i høyden. Det var 9 grader da vi startet opp ved ruinene i elleve-tiden. Men etterhvert som vi gikk, steg temperaturen både på grunn av solen og på grunn av stigningen. Etter en kjekspause, flere drikkepauser og en sjokoladepause, nådde vi toppen. Litt forundert var vi over at det ikke var andre på toppen siden det var så flott vær. Temperaturen var “sommerslig” og det blåste en varm fønvind! Hmmm, deilig. På menyen stod steikte pølser med diverse tilbehør.

Utsikten fra Lyshorn er veldig bra. Det er god utsikt til minst 7 kommuner og legger man godviljen til, så kan man se 4-5 kommuner til. Best utsikt er det  mot Osøyro, Lysefjorden, Bjørnefjorden og Korsfjorden.

Etterhvert som pølser og kakao forsvant ned i sultne mager, strømte det på med likesinnede, og etterhvert ble det nesten folksomt. Ungene lekte i fjellfuruen på toppen, mens vi voksne fikk diskurere om det var vits med hjelm mår man syklet på 3-hjulssykkel og hva skattepengene skulle brukes til.

På veien ned fikk ungene utforske froskeegg og “fange” tjuker fra et bortimot dødt bjørketre. For vår del varte turen i over 5 timer og både ungene og vi voksne var helt enige om at det hadde vært en super-duper lørdag!

Joda, jeg lever. Travle tider på jobb med nye oppgaver og fullt kjør her hjemme. I tillegg så er PC’en enda ikke frisk; har hatt den inne to ganger til reperasjon, men den låser seg enda…..

Mer er det vel ikke å si om det som skjer. Jeg kommer plutselig tilbake.

Like før jul fikk vi oss ny pc. Gleden var stor og Pc’en skulle gi ny giv til fotoredigeringen.

Men allerede etter et par dager viste den tegn pa at ikke alt var som det skulle være; Jeg har alle bilder og musikk på ekstern harddisk og da jeg skulle laste over bilder fra minnekort til ekstern hardisk, gikk maskinen helt i stå. For å laste over 500 mb med bilder tok det flere timer! Den midlertidige løsningen var å laste bildene inn på intern hardisk, for så å kopiere videre til ekstern harddisk. Men jeg lever i 2009 og forventer effektivitet. Eller? I romjulen begynte maskinen å låse seg på alle tenkelige og utenkelige tidspunkt. Jeg kontaktet derfor support og fikk beskjed å laste inn nye drivere. Det funket ikke og jeg måtte derfor re-installere hele dritten! Det funket i vel en halv dag og så begynte den å fryse igjen. Nødknappen er etter dette benyttet i overkant av 100 ganger, og lysten på å i hele tatt gjøre noe på maskinen har dalt kraftig.

Etter nyttår var jeg igjen i kontakt med support og vi ble enige om at jeg skulle sende den inn til service. Før jeg gjorde det feilsøkte jeg med å avinstallere ett og ett program, for å se om feilen kunne være der. Men maskinen låste seg like hyppig.

Forrige uke sendte jeg maskinen inn og på torsdag var den ferdig. Da jeg hentet nen lå følgende beskjed ved:

Feilsøking/Får ikke frem feil. Mistanke om dårlig kontakt til minne. Ut/inn med minnebrikker. Det ligger 2 virusprogram på maskinen! Det ene bør avistalleres! Testet lenge!

Ja, jeg vet at det ikke bør være 2 virusprogrammer på maskinen, men til mitt forsvar var problemet der før jeg installere Ccleaner (er det egentlig et virusprogram? Selvfølgelig gikk jeg hjem og avinstallerte programmet. Lysten på å redigere og ta fatt på større prosjekt var igjen stigende! Men det varte ikke så lenge. Drøye 12 timer senere låste maskinen seg igjen. og ytterlisere 2 timer senere var det full stopp igjen.

Så nå er jeg drittlei. Utrolig nok har ikke maskinen (enda) låst seg mens jeg har skrevet denne teksten. Men hvorfor har maskinen ikke låst seg når de har testet den, og hvorfor låser den seg når jeg bruker den?

Et hjertesukk fra en som kanskje er litt for avhengig av tekniske duppedingser…

I dag var en flott kald dag. Solen skinte på millioner av snø- og iskrystaller og skapte en meget fin ramme for en søndagstur. Minusgradene var i to og et halvt par og nattens endring i temperaturen hadde skapt flotte kunstverk! Blant annet kom jeg over denne kvisten. Fin, sant? Akkurat som om iskrystallene visste at det var en kvist de skulle få utfolde seg på.

Dette kunne vært et innlegg om tidsklemma og mitt problem med å få dagen til å gå opp. Men det er ikke det.

Jeg har alltid hatt sansen for klokker og jeg har hatt en del av dem i årenes løp. Disverre har det seg sånn at jeg ikke kan gå med klokke, jeg får eksem med en gang. Det har ingenting med materialet klokken er laget av, men fuktigheten som dannes når klokken er passe stram rundt håndleddet.

Bilde hentet fra TokyoFlash.com

Men hin dagen fikk jeg virkelig lyst på klokke! Ikke Seiko, TAG eller dyrere merker. Nei, denne gangen var den en helt annen måte å vise tiden på. TokyoFlash har spesialisert seg på å vise tiden på rare og snodige måter. Desto vanskeligere det er å se hva klokken er, desto bedre er det! Modellen jeg har begynt å sikle etter heter Heko og viser tide ved hjelp av 16 diodelys. Den finnes i 3 modeller: bare hvite dioder, bare blå dioder og en med flere farger på diodene.

Dersom jeg skulle bestilt en, ville jeg valgt den med flere farger på diodene. Grunnen er at jeg tror at dersom jeg i det hele tatt skal finne ut hva tiden er før dagen er omme, så må jeg ha noen farger som kan hjelpe meg å sortere tiden.

Men som tidligere nevnt, det får bli med drømmen… (kul var den okke som)

Ganske stille fra meg den siste tiden. Noe av årsaken er at jeg tester ut en ny bloggplattform for fotobloggen min. Hvorfor skifte? Tema må jeg unasett skifte. Det er mange feil i scriptet og “about.siden” er helt på jordet. I tillegg er det litt jobb å få bildet ut på Wordpress. Fototema er en svak side ved Wordpress og jeg har enda ikke funnet et tema jeg er happy-happy med…

Pixelpost er en bloggtype som er laget for å presentere bilder- og bare det, dvs. at det ikke går an å skrive vanlige innlegg der. Samtidig har bloggplattformen en rekke “påheng” som gjør opplastning og presentasjon av bildene til en lek. Jeg kan blant annet nevne auto-crop, funksjonen unsharp mask og vannmerke.

Det negative er at de som programerer Pixelpost ikke er i samme liga som wordpress-programererene. Det betyr at tilleggsider følger temaene og er tilpasset dem. Så når du bytter tema, må du editere “about”-siden og andre sider manuelt (?) . Det største drawbacket er likevel at med nyeste versjon av Pixelpost, er det ikke laget et påheng for import fra Wordpress.

Jeg har derfor (minst) 3 valg:

1. Holde frem med å bruke wordpress og akseptere begrensningene
2. Gå over til Pixelpost og manuelt legge over kommentarer (drittjobb) evt. kontakte han som har laget påhenget som ikke fungerer mer og be han om hjelp)
3. Gå over til Pixelpost og drite i kommentarene.

Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre, men kunne tenke mer tilbakemeldinger på utseende på gammel Unsharp|Mask og Pixelpost Unsharp|Mask.

Temaene er ganske like, men jeg mottar gjerne tilbakemeldinger på:

• Estetisk uttrykk
• Informasjon på siden
• Kommentarfeltene
• Navigering
• Annet

På forhånd takk!